sosiale medier

Skal klubben ha en tilstedeværelse på sosiale medier eller ikke?

Sosiale medier, eller forkortelsen, SoMe, som har begynt å brukes mer og mer, er altomfattende i dagens verden. De fleste bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og idrettsklubber har en eller annen form for tilstedeværelse på sosiale medier. Det er nesten umulig å viderebringe sitt budskap i dagens kommunikasjonssamfunn, uten å ha en profil på de mest populære sosiale medier-nettstedene. Hvis man ikke har dette, kan man fort “drukne” i informasjonsflyten, og konkurrenter kan forbigå en, fordi de kan rangere høyere på Google-søk, og fordi veldig mange liker å oppsøke organisasjoner og lignende gjennom deres sosiale medier-profil. Men det er en jungel av plattformer der ute, det kan være vanskelig å vite hvilken plattform man skal satse på – og hvilke plattformer det lønner seg å holde seg unna. Vi skal her ta for oss de mest populære plattformene for sosiale medier.

sosiale medier

Facebook: Dette er den største sosiale medier-plattformen som finnes, og den har en helt utrolig rekkevidde. Ifølge tall fra Ipsos anslår man at 3,2 millioner nordmenn har en Facebook-profil. Dette betyr at man kan nå ut til en stor andel nordmenn, ved å ha en tilstedeværelse på Facebook. Derfor er det helt uunngåelig å ikke ha Facebook, hvis man ønsker å nå ut til flest mulige. Men det er viktig å ha streng sensur på det man legger ut. Hver gang klubben eller organisasjonen skal poste noe, ta en kort refleksjonspause og tenk på hva slags utfall dette innlegget kan gi. Ikke legg ut ting som kan oppfattes som støtende (rasistiske og sexistiske utsagn for eksempel), og ikke “spam” dine følgere med innlegg, videoer eller bilder som ikke har noen relevans for det dere driver med. Ting som det er greit å poste på Facebook kan være ting som event-kalender, nyheter om organisasjonen eller klubben eller et bilde her og der. Nordmenn ser på Facebook som noe koselig, så man kan gjerne ha en løs og avslappet tone i innholdet.

Twitter: Twitter kan kalles for den kule lillebroren til Facebook, og her kan man poste “tweets” som har maks 140 tegn. Den jevne twitter-brukeren i Norge, er en menn og kvinner i 20-30 årene, og har en høy grad av høyere utdanning. Det er anslått at det er cirka 1 million nordmenn som befinner seg på denne sosiale medier plattformen. Twitter kan ofte kjennetegnes som mer humoristisk, intelligent og sarkastisk – og her er det lov å slå av en vits eller to. Men vær forsiktig! Som med alle sosiale medier er det alltid en toleransegrense for hva man kan publisere, og det er av og til vanskelig å vite hva som er ok å skrive eller ei. Man burde følge samme råd som med Facebook, bruk en tenkepause før man skal poste noe, og ikke “spam” dine følgere. Spesielt for sportsklubber lønner det seg å ha en Twitter-konto, da man kan tweete sportsresultat, og lettere kommunisere og svare andre brukere som tweeter med for eksempel din organisasjons emneknagg.

Instagram: Denne plattformen kan vel beskrives som en blanding av Facebook og Twitter, men bare med bilder. Her kan man poste bilder, og ha en tilhørende tekst under bildet. Teksten bør dog ikke være for lang, da kan TL;DR (Too long; didn’t read) bli et resultat. Instagram er en flott plattform for de som ønsker og promotere et varemerke, eller for kjendiser som vil promotere, ja, seg selv! 1,6 millioner nordmenn har en Instagram-profil, men det er usikkert på hvor mange av disse som er aktive. Instagram oppleves som mer populært enn Facebook for de unge, og hvis man vil nå en ung målgruppe, kan Instagram være hensiktsmessig å bruke. Igjen, er det viktig å reflektere over hva slags bilder man skal poste, hvis man trår litt feil, kan det være veldig skadelig for organisasjonens rykte og omdømme.

Snapchat: Dette er en plattform som er relativt ny i sosiale medier-universet, men som har tatt verden med storm. Visstnok har 1,9 millioner nordmenn en Snapchat-profil, og flere kommer det nok til å bli. Snapchat er en bilde- og videodelingstjeneste hvor man kan sende en snap som ikke varer lenger enn 10 sekunder, visstnok. Men som i alt som er digitalt, finnes det metoder for å lagre snaps, derfor er det ingen grunn til å sende upassende snapper. Hvis man har en offentlig Snapchat-profil, kan man ikke sende private snaps til alle sine brukere. Men man kan legge ut videoer og bilder på Mystory, hvor alle som er dine Snapchat-venner kan se alt du legger ut. Snapchat er utrolig populær blant de aller yngste, så hvis du vil nå ut til de – kan det lønne seg å ha en Snapchat-profil. Eneste ulempen er at det kanskje kan være litt vanskelig å komme på hva slags content man kan legge ut, derfor må man ta vurderingen om Snapchat vil lønne seg for din organisasjon eller klubb.

LinkedIn: Dette er en plattform som benyttes av de som vil knytte profesjonelle nettverk, og mange headhuntere bruker denne når de skal finne arbeidstakere. Her kan både bedrifter og privatpersoner opprette en profil, og disse vil se ulike ut. En privatpersons LinkedIn ser mer ut som en CV, mens en bedrifts eller organisasjons LinkedIn-profil har et annet opplegg, hvor det blant annet er info om antall ansatte, hvor bedriften eller organisasjonen holder til og av og til en nyhetsoppdatering om organisasjonens fremgang. LinkedIn benyttes som sagt mest i rekrutteringsøyemed, og hvis din organisasjon ønsker å finne nye talenter, kan LinkedIn være nyttig.

PS! Det er en god ide å lenke til alle dine sosiale medier profiler fra hjemmesiden, og motsatt. Husk å alltid lenke til din organisasjons hjemmeside der det er mulig å gjøre det (Facebook, Twitter, LinkedIn). Også er det viktig at dere har en god sikkerhet når det kommer til bruk av passord og innlogging til de ulike sidene. Ikke la passord ligge i åpne mapper på for eksempel organisasjonens Dropbox, det lønner seg at kun et fåtall stykk kan passordet – og at det ikke er skrevet ned noe sted. Hvis det da skjer at feil hender får tak i innloggingsdetaljene, kan det få fatale konsekvenser for organisasjonen.